debuterte i Drag racing i 2003 som 18 åring da hun tok lisens med en BMW stasjonsvogn. Samme stevne prøvde hun en Mustang Super gas og fikk lyst til å kjøre enda fortere I 2004 og 2005 deltok hun i mange løp med sin egen Mustang . Hun prøvekjørte Top Fuel i RF Motorsport i 2005 på Gardermoen Raceway

Siw tok sin A lisens og deltok i sitt første løp i Top Fuel på Exporama Drag Challenge 2006 hvor hun slo Mikke Kågegred i første runde med 4.96 og 496 Km/t.

Siw ble hedret med ACCN's pris for beste nykommer i 2006.

Litt om meg selv

Jeg er ei 21 år gammel jente fra Hønefoss. Jeg har vokst opp på Klekken med mor, far og mine to eldre søsken. Far har alltid hatt dilla på amerikanske muskelbiler og det har selvsagt smittet over på meg.

2001-2004 Ringerike Videregående Musikklinjen med Sang som hovedretning Da jeg hadde sang på musikklinjen innbar det bl.a. å synge og opptre på forskjellige konserter vi arrangerte i Hønefoss.

2004/2005 Buskerud Folkehøgskole – Teaterlinjen På folkehøgskolen fikk jeg mange nye erfaringer på scenen i form av skuespill og sang. Vi arrangerte også våre egne konserter, i et mer vidt spekter enn jeg hadde vært vant til på

2005/2006 Engelsk års-studium ved Høgskolen i Buskerud. Ved å studere engelsk et år får jeg mer kunnskap i engelsk og amerikansk språk, historie og kultur. Regner med at dette vil komme til nytte i en karriere i utlandet.

Jobb: Som ekstra inntekt ved siden av skolegangen har jeg: jobbet på kafé hvor jeg både har laget mat, mottatt bestillinger og servert gjestene. Jeg har også jobbet som servitør på diverse hoteller og restauranter, og jobber for tiden i resepsjonen på Sundvolden Hotell

Teater: Siden jeg var seks år gammel har jeg deltatt i forskjellige teateroppsetninger med amatørgrupper. Rollene har vært fra små roller med et par replikker, til hovedroller som Alice i: ”Alice i underverdenen”, Geitemor i: ”Ulven og de syv geitekillingene” og Inés i Jean Paul Satres: ”Bak Lukkede Dører”.

Dragrace: 18 år 25 august 2003, to dager senere kjørte jeg opp og fikk førerkort. Tre dager senere, med kun et midlertidig førerbevis, vant jeg mitt første street legal løp på Hønefoss. Senere den høsten tok jeg lisens på Gardermoen Raceway med BMW – modell stasjonsvogn. Ti minutter etter lisensen var i boks, fikk jeg prøve Richard Bugge Andersen’s ”store gule” en Mustang som deltok i Super Gas med nærmere 800hk. En litt nervøs far stod å så på meg fikk kort opplæring før jeg suste nedover stripa med et stort glis om munnen og en drøm om å få kjøre enda fortere.

Sesongen 2004 – 2005 har jeg deltatt i mange løp med min Mustang, og det har ført til en del medieoppmerksomhet i form av intervju på NRK’s frokost-TV, intervju i High Octane Scandinavia DVD og i en Bilsport film. Det har også blitt en del avisartikler i både 2003, 2004 og 2005 – sesongen, både lokalaviser og Aftenposten.

Februar 05 fikk jeg en telefon som tok pusten fra meg ! Ronnie Krabberød, en av norsk dragracings ildsjeler, ringte og spurte om jeg kunne være interessert i å være fører i Rune Fjeld Motorsport Top Fuel – Team! Min drøm kom til å gå i oppfyllelse tidligere enn noen hadde våget å tenke seg ! Det fulgte en god del møter og forberedelser fram til jeg tok mine første lisensdrag sommeren 2005 da jeg fikk kjøre TF-bilen Thomas Nataas kjører.

Jeg gleder meg til å utfordre de etablerte Top Fuel førerne på Europas dragracingbaner.

Mitt første løp i FIA Europamesterskapet 2007;

Onsdag;

Jeg reiste med Thomas fra Gardermoen tidlig på morgenen. Jeg fikk sove hele flyturen. Da vi kom fram, hentet vi leiebilen og satte av gårde mot Alastaro. Vel fremme på ettermiddagen ordnet vi litt småting og spiste litt og koste oss. Vi står alle tre RFM dragsterne ved siden av hverandre her! Før vi reiste tilbake til hytta, tok jeg en liten løpetur i skogsområdet som ligger rundt banen, det er kjempefine løpeforhold, må holde meg i form! J

Torsdag;

Fikk sovet ut litt, ikke så travelt med å komme tidlig på banen når vi ikke skulle kjøre før fredagen. Teamet til Thomas kom litt utpå ettermiddagen, og de begynte å gjøre klar batmobilen. Jeg tok en liten løpetur før jeg skulle til Helsingfors for å hente teamet mitt på flyplassen. Vel tilbake, først klokken 3 på morgenen, stupte vi i seng for å få så mye søvn som mulig før neste dag.

Fredag;

Tidlig opp og av gårde til banen for å gjøre klart til første kvalrunde.
Den gikk sånn noen lunde greit.. Kjøre på 6.9 og er foreløpig kvalifisert. Thomas ble kval nr. 1. Jeg rakk dessverre ikke å komme ut i neste kvalrunde, og stod med hjertet i halsen for at noen skulle skyve meg av kval-listen! Det gikk akkurat, for morgendagens værmelding sier; regn, regn regn! Jeg var helt i koma på slutten av kvelden og la meg i traileren til vi skulle tilbake til hytta for å legge oss.

Lørdag;

Våknet tidlig av Thomas som sier at det bare er å sove videre. Det pøser ned ute og det blir nok ingen kjøring med det første.

Litt utpå formiddagen klarner det litt opp og vi står opp og reiser bort på banen. Etter et par timer har det klarnet opp og vi er klare for neste kvaldrag. Jeg føler at det ligger litt press på meg, ettersom alle nå får enda en sjanse, og jeg har ikke så veldig bra kvaltid! Jeg står på solodrag igjen og kjører denne gangen sist. Før jeg skulle ut var det en av syklene som la fra seg noe olje på banen, så jeg satt å ventet i noe som føltes som en evighet. Det var varmt, men jeg er heldig som har godt selskap! Endelig min tur!

Men det gikk ikke som det skulle! Halvveis over går jeg opp i røyk og jeg har aldri måttet ratte så mye før. Jeg følte at jeg bare så midten på banen en liten stund, var ikke langt ifra å komme over i andre banen en stund. På baneslutt skreik jeg så høyt jeg bare kunne, jeg visste nå at jeg hadde gitt fra meg kvalplassen og jeg var helt nødt til å komme meg ut i neste runde for å kunne være med i Elimineringen i morgen! Mannskapet på baneslutt måtte le litt av meg, jeg må ha sett noe smågal ut der jeg stod å brøla og hoppa.

Så begynte dramaet! I lang tid trodde vi ikke dette kom til å gå, at jeg ikke kom til å rekke ut i neste runde og humøret mitt sank betydelig. Tanken på at jeg ikke ble med i eliminering og sjansen min for morgendagen var over og ut gjorde vondt!

Så kom det en mann bort til meg og snakket litt med meg og fortalte at de stengte ikke banen for åtte på kvelden, og håpet i hele teamet steg! Det var en mulighet for at jeg kunne komme meg ut, og komme meg på listen for morgendagen igjen! Teamet jobbet som gale og jeg beit av meg alt jeg hadde av negler! En halvtime før vi skulle line opp bestemte Thomas seg for å ikke kjøre denne kvalrunden, da han var safe for morgendagen og sendte teamet sitt over til meg for å hjelpe! Jeg og Thomas mikset fuel og jeg gjorde meg klar i tilfelle vi skulle rekke det!

Det var så på hengene håret som det kunne bli at jeg kom meg ut, vi tok snarveien inn til banen og det var rett ut på banen for meg. Vi hadde ikke rekt å sette clutchen helt riktig, så det ble ingen burnout da jeg for forstod at jeg kom ikke til å komme meg fort nok tilbake når jeg trillet så sakte! Da jeg skulle stage, stod teamet og holdt pusten og jeg begynte nesten å gynge fram og tilbake i bilen for å få henne framover, hun beveget seg ikke! Rune skrudde ned fueltrykket litt, og hun beveget seg litt, men nok, framover. Stagingen føltes for meg som om det tok flere minutter.

Endelig så jeg de gule lysene og jeg dro av gårde, det eneste som satt i hodet på meg var; ”Jeg skal, jeg skal jeg skal”! Litt før ¼ mile slipper jeg gassen og vet at det var i hvert fall et 5-sekunders drag! Mannskapet på baneslutt kommer bort til meg og sier at jeg har kjørt en 5.5!! Et lite smil, men roer meg fort igjen, det er fortsatt to som kommer etter meg som kan slå meg ut av listen. Teamet kommer jublende og glade for at vi foreløpig er inne, men når vi tauer tilbake til vekten roer det seg litt. Alle sitter med fingrene krysset og håper vi blir inne på listen. Før jeg kommer meg til vekten, kjører Tommi Happenen, en Finne som kjører her som var en av de som kunne slå meg av listen. Vi får ikke sett hvordan det går, og sitter nesten å holder pusten fram til vi får vite hvordan det har gått!

Ved vekten står mannskapet som skal veie bilen med tomlene i været og roper til meg; ”You’re in girl, you’re in!!” og Kevin, Leon og Mark som satt i tauebilen begynte å rope og brøle, jeg skreik og tårene trillet!! Jeg er med!! Jeg er inne!!

Tilbake i depot løper jeg rundt og klemmer alle mens tårene triller! Jeg er med videre!

Ting roer seg litt etter hvert, teamet setter sammen motoren igjen og gjør oss klar til min første elimineringsrunde i FIA Europamesterskapet i Top Fuel, hvor jeg skal ut mot Urs Erbacher! Han er god, og en hard konkurrent! Men er det noe vi har lært fra i dag, eller kanskje nok en gang fått bekreftet; ALT kan skje i dragracing!!

Søndag;

Tidlig opp og av gårde til banen. Alt så lovende ut, bare litt overskyet. Jeg hadde fryktelig vondt i magen, og la meg nedpå litt da vi kom til banen. Vi varmkjørte en time før vi skulle ut og gjorde oss klare til å kjøre mot Urs.

Men så kom regnet! I det vi ble bedt om å kjøre fram bilene til opplining, begynte det å dryppe. Det så utrolig mørkt ut for å kjøre noe i det hele tatt noen timer. Så det ble mye snakking og kos. Vi var litt skuffet, men det er sånn denne sporten er!

Rundt 16-tiden ble det klart at vi skal kjøre! Av en eller annen grunn ble jeg veldig mye mer nervøs enn det jeg var når vi egentlig skulle ut tidligere. Roet seg når jeg fikk satt meg i bilen, tatt på dressen og koblet ut alt annet enn det jeg skulle gjøre.. Urs hadde valgt at vi skulle kjøre sist av alle. Burnout gikk fint, rygget tilbake og hadde en helt ok reaksjonstid.

Men lengre enn bare et par meter kom jeg ikke! Jeg fikk tireshake helt fra begynnelsen! (Tireshake is caused by an out-of-balance combination of the supercharger (if blown), the fuel curve and the clutch setup. Usually, tireshake is symptomatic of an engine that wants more to burn (fuel) or less load (same thing). This lean condition — i.e., too much load for a given fuel/air ratio — can happen in a very narrow rpm band; once in this "zone," sometimes the car will start coming apart before you can drive through it.) Det var utrolig ubehagelig! Jeg kunne ikke se noe som helst og det kjentes ut som om jeg skulle ristes ut. Det var som mange har sagt at man ser absolutt ingenting. Men jeg fikk ikke vondt i noen tenner som jeg har hørt, jeg fikk vondt i halsen!

Urs var en verdig vinner av det draget, det var det ingen tvil om! Han kjørte 4.82 på denne banen som er kjent for å være vanskelig å få til! De gjorde en strålende jobb, og om jeg ikke hadde fått shake, så skulle det blitt vanskelig å ta han igjen! En hard konkurrent for sesongen som jeg skal møte og skal slå en annen gang! J

Thomas kom dessverre ikke videre heller, Janne vant det draget. Det må være allright for han å vinne på hjemmebane da, så vi heier på Janne! Vet alt om hvor godt det er å gjøre det bra på hjemmebane!

Alt i alt, en utrolig begivenhetsrik, spennende og givende helg! Skuffelser og gleder om hverandre, Jeg ELSKER denne sporten!

Bahrain Oktober 2006

Tirsdag 26. oktober 2006: Tidlig opp, puh.. 0345… sier til meg selv og mamma om og om igjen.. ”jeg skal til Bahrain”… det er helt ufattelig, men nå skjer det faktisk! Da vi begynner å fly inn mot Bahrain Airport tar sommerfuglene en liten partyrunde i magen min.. jeg er i Bahrain!! Sykt! Dette er noe jeg har gledet meg til i flere måneder. Varmen slår mot oss i det vi går ut.. 30 varmegrader.. om kvelden! Blir tidlig kvelden på oss etter en lang reisedag.

Onsdag 27. oktober: Fikk sove litt og var oppe til frokost klokken 9.30. Så gikk turen til Banen hvor jeg ble møtt av et herlig syn med 8 Top Fuelere linet opp etter hverandre inni formel 1-pitboksene. P.S: på vei til banen så jeg en KAMEL! En liten sensasjon for meg som aldri har sett en kamel annet enn på tv. Dagen bestod for det meste av forberedelser til morgendagen, og å drikke veldig mye vann!!

På kvelden var det pressekonferanse! Det var helt spesielt med en bås til hver av førerne med team, hvor pressen kom rundt til hver bås for å intervjue oss. Det var kjempestas med servitører med små snacks og forfriskninger. Dette er noe jeg aldri har opplevd før, så det var en meget spesiell erfaring å ta med seg. Det var de samme spørsmålene som gikk igjen hos alle journalistene; * Hvordan jeg begynte med dette? * Hvordan det er å være eneste jenta som konkurrerer i Bahrain? * Om jeg blir behandlet på noen annen måte av de andre pga. jeg er jente? * Hva jeg syns om banen? Jeg mener jo det å være eneste jenta er veldig spennende, men håper jo å være en inspirasjon til å få inn flere jenter i sporten. Jeg føler ikke at jeg blir sett på på noen annen måte enn at jeg er en konkurrent. Og banen der nede er flott! Mye bedre enn sist! Og menneskene er så hyggelige og gjestfrie! Reiste hjem til hotellet etter pressekonferansen, for få i seg noe mat og gjøre meg klar til neste dag.

Torsdag 27. oktober: Stor og god frokost for å forberede seg på en lang og krevende dag. Det kribler i hele kroppen! Jeg skal kjøre i Bahrain for første gang! Stopper på butikken for å kjøpe inn salt chips og sukker. Sukker for å holde blodsukkeret oppe, og salt for å holde på vannet jeg drikker hele tiden. Litt utpå dagen ble jeg med Thomas og Barry for å gå hele banen for å se hvordan den var. Etter et par meter var det en ca 1,5 meter strekning som var litt ulik resten av banen. Lang og fin bremsestreking. Veien tilbake til depoet var litt svingete, men helt utrolig flott anlegg!!! Første draget mitt på torsdag slapp hun litt på den delen hvor banen endrer seg og jeg gikk av gassen. Men jeg fikk mitt første forsøk på kveldskjøring!! Det var helt utrolig!! Og så moro å se bilde etterpå hvor flammene står til siden! Etter det begynte en hodepine å snike seg på, jeg har drukket og spist nok hele veien og passet på at jeg ikke skal få solstikk eller bli dehydrert. Så jeg tok noe smertestillende og sov en times tid. Så var det klart til å kjøre igjen, men det var dessverre ikke jeg. Jeg ble bare mere og mere dårlig så jeg måtte til legen, etter mere smertestillende ble jeg ikke bedre og de kjørte meg til sykehuset for å ta noen prøver. Alle prøvene var helt normale så de gav meg en sprøyte med Voltaren. Stor takk til Thomas som ble med meg til sykehuset og ventet tålmodig til jeg ble bedre. Konklusjon var at jeg hadde nok fått en reaksjon på klimaendringen. Vi reiste tilbake til hotellet klokken 3.30 og Rune ville at jeg skulle spise litt før jeg la meg, så da ble det en liten matbit. Thomas og jeg fikk reise litt senere på fredagen for å få sovet ut litt og for å få tid til et godt måltid før vi skulle på banen igjen.

Fredag 28. oktober: Første draget kjørte jeg mot Harlan Thompson, jeg opplevde en liten tireshake og slapp slik jeg har blitt fortalt å gjøre. Kort tid etter er vi klare igjen, men pga en god del sanering så ble det mye venting. Klokken ble 01.00 på natten før alt var klart til at vi kunne kjøre. Jeg skulle ut i andre par på solodrag. Motor og burnout gikk helt fint. Staget inn og var veldig klar for å fullføre draget hele veien.. men det var til jeg kom over 200 meter, da sa det POFF og jeg så gult! Raskt og kaldt slipper jeg gassen, stopper fueltilførselen og motoren og kommer meg ut av bilen.. Jeg fikk oppleve min første Fireball! En fireball er når flammer slår ut fra motoren og legger seg som en ”ball” rundt motor og cockpit. Det kan kanskje høres litt merkelig ut men jeg glad for at jeg fikk oppleve det så tidlig, nå vet jeg hvordan det føles, og jeg kjente på hvordan jeg reagerte i en slik situasjon. Det er slike situasjoner jeg lærer av, og det er det som kan gjøre meg til en bedre fører! Jeg fikk kjempegod hjelp etterpå av teamet mitt til å forstå hva som hadde hendt og hva som skjer.

Ellers i Bahrain var publikumsinteressen helt utrolig. Etter siste draget på fredag samlet vi alle bilene i baneslutt og ble tauet sammen tilbake foran tribunen. Publikum var helt ville, de jublet og skrek at de elsket oss! Samme interessen viste seg igjennom hele helgen også, de jublet bare saneringsteamet var utpå banen! Det var veldig spesielt å ha alle teamene boende på samme hotell og alle bilene samlet i samme pit-boksen. Jeg fikk en strålende mulighet til å snakke og bli kjent med alle førerne og teamene som var der, alle var så hyggelige med meg og jeg fikk masse gode råd! En stor takk til et utrolig team som jobbet så hardt i varmen! Helt fantastisk innsats og så moro å jobbe med! Tony og Lee vil jeg takke ekstra for de tok veldig godt vare på meg og fortalte meg hvordan ting fungerte litt etter hvert. Jeg gleder meg utrolig til å komme meg tilbake dit, det var et utrolig hyggelig opphold med et herlig publikum med varm velkomst og interesse for sporten og teamene! Må si at jeg syns litt synd på banemannskapet som stod i de tette draktene i den varmen vi ble utsatt for, men de bare smilte og stod støtt hele kvelden til løpet var over! Tusen takk til Rune som gir meg denne sjansen!

Tusen takk til alle som gjorde dette til en fantastisk opplevelse!